Category: Hverdagsliv
Grugleder meg
| 21/02/2012 | Posted by Ida Veronica under Hverdagsliv |
Jeg grugleder meg til i morgen jeg. Får besøk av venninne som jeg ikke har sett på lang, lang tid. Vi har mye å snakke om, mye å komme gjennom.. Så ja, jeg gruer meg. Er klar over at det kommer til å bli en emosjonell dag. Ikke vet jeg helt hvor jeg skal begynne heller. Vanskelig dette. Men håper virkelig vi klarer å finne tilbake til hverandre igjen. Savner henne masse (og et par andre også forøvrig), og håper virkelig at denne lunsjen i morgen vil løse opp noe.
Jeg vet jeg må bli flinkere til å be folk hit eller dit, men det er så mye lettere når man ikke har noe usnakket på en måte 
Så, hvis DU leser dette så vet du at jeg grugleder meg litt til å treffe deg! <3
Mini og mat
| 19/02/2012 | Posted by Ida Veronica under Baby/barnemat |
Lille mini her i huset har jo begynt med fast føde, og tenkte å ha en egen kategori for det. Tenker å lage mesteparten selv med tiden, og da kan det kanskje være greit for noen lesere å vite hvordan man gjør. Jeg vet at jeg har googlet masse om det, og til tider kan det være vanskelig å finne det man lurer på. Denne kategorien vil bli litt om hva han spiser og hvordan han reagerer på det, litt om hva og hvordan jeg lager maten hans, og ellers ting som kommer inn under denne kategorien.
Slik som i dag har han spist følgende:
- 0,5 porsjon Havregrøt med ris og hvete + 200 ml MME (morsmelkerstatning)
- 80 ml MME
- Litt hjemmelaget pæremos og 130 ml MME
- 0,5 lite glass mais/potet-mos fra Semper (kjøpt i Sverige) + 130 ml MME
- Bittelitt grøt (samme som til frokost) og 150 ml MME
Og han er i skrivende stund 4,5 mnd.
Grøten på morgenen og kvelden er fast innslag nå om dagen. Så blir det fruktmos av noe slag enten til måltid nr. 2 eller nr. 3. I dag ble valget pæremos som jeg lagde igår, men prøver å få i han sviskemos minst annenhver dag slik at han ikke blir hard i magen.
Grønnsaksmos er det ikke så lenge siden vi begynte med, men virker som han er veldig glad i det. Men ingenting slår vel pæremos om du spør han 
Han er mildt sagt gal etter det! Frem til nå har vi brukt glass der også, men noen av de vi har prøvd smaker så utrolig lite (hvertfall de norske), så skal prøve å lage det meste selv der.
I dag har han vært litt sær på spisingen. Normalt spiser han minst 150 ml MME til hvert måltid, men ikke i dag. Siste måltidet i dag gulpet/kastet han opp en hel masse også. Og tydelig at han var litt hard i magen også, så i morgen er det sviskemos igjen. Han trykket noe veldig før i kveld, og vi så for oss DEN pakka. Men neida. Var bare en liten, hard klump i bleia. Men virker ikke som han har vondt da. Har sovet masse i dag har han også gjort. Så mulig han kanskje brygger på noe også. Er ikke vant til at han sover mer enn 40-50 minutter på dagtid, og i dag har han hatt en lur på nesten 2 timer, og den siste duppen ble på rundt 1 time. Da måtte jeg vekke han slik at leggingen ikke skulle bli ett mareritt.
Nå sover han søtt, og mammaen har nettopp vasket flaskene hans og skal gjøre seg klar for natta hun også!
Skal, skal ikke…
| 17/02/2012 | Posted by Ida Veronica under Hverdagsliv |
Av forskjellige årsaker, som jeg ikke går inn på nå, så har ikke jeg snakket med min far på 6 år (eller noe slikt). Siste gangen jeg så ham var i kirka når broren min ble konfirmert for 5 år siden, og da overså vi hverandre.
Anyway, jeg bestemte meg for før Herman ble født at jeg lar ting være slik de er nå, og dersom Herman ville så kunne vi ta kontakt dersom han hadde lyst til det.
Meen, nå i de siste ukene har jeg tenkt så mye på dette her. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke hørt noe fra han på 6 år. Min bror får melding til jul, nyttår og bursdag. Det jeg er litt redd for (på et vis) er at når han får barn, så vil pappaen vår ta kontakt og det barnet vil ha en farfar (til en viss grad vil jeg tro). Og hvordan vil da Herman reagere?
Er masse sÃ¥nt jeg funderer pÃ¥ om dagen i grunnen.. hva, hvis om… PÃ¥ et vis vil jeg ta kontakt med han, ikke for min eller pappa sin skyld men for Herman sin. En del av meg vil at han skal fÃ¥ en sjanse til Ã¥ bli kjent med morfaren sin, mens en annen del av meg er usikker. Vil han sÃ¥re sønnen min?
I dag ble jeg ekstra usikker. Vi var i Charlottenberg, og for første gang på 5 år så jeg pappa. Jeg snakket med en kollega, og min samboer, bror og svigerinne gikk i forveien. Så plutselig 3 meter fra meg sto han. Han overså meg helt tydelig, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. En del av meg hadde lyst til å gå bort til han og si hei, men endte opp med at jeg bare gikk derfra med en eneste tanke i hodet: Jeg må finne Frank (min samboer).
Fortalte dette til broren min også da, så han var klar over det siden han heller ikke har sett eller snakket med han på noen år. Bare fått disse mld til jul, nyttår og bursdag. I bilen tilbake forteller broren min at pappa visstnok hadde fått gratulasjon som bestefar av noen han kjenner, og han hadde da blitt sint og sagt klart i fra at han var da ingen bestefar. Broren min trodde selvsagt at han ble sint fordi han da følte seg gammel. Men jeg og samboeren tror at han ble sint fordi han kanskje innerst inne er litt såret og lei seg fordi han ikke er involvert i livene våre.
Jeg ville egentlig snakke med mamma om dette i stad, men orket ikke så lenge broren min var der for da blir det bare diskusjon. Så har ikke snakket med henne om dette enda. Min samboer mener det er opp til meg, for han har bare truffet pappa 3 ganger eller noe, og kan ikke si han mener det ene eller det andre. Han vet jo bare det jeg har fortalt ham.
Så, har dere noen råd så tar jeg gjerne imot.
