Category: Blogg

Kjære, kjære bestefar. Altfor lenge siden sist jeg skrev til deg nå.

Jeg savner deg fortsatt masse. Tenker ofte på deg. Så og si hver eneste dag. Syns fortsatt det er merkelig og rart at du ikke er her lenger. Drømte her en natt at vi var på middag hos bestemor, og plutselig sto du også der. I den drømmen var det ufattelig godt å klemme deg igjen. Selv om jeg også i drømmen visste at dette ikke var virkelig.

Jeg skulle gjort hva som helst for å få deg tilbake. Dessverre er ikke det mulig. Men selv om du ikke er her lenger, så føler jeg likevel at du er her hos meg. Det er så mye som har skjedd i sommer, sånne småting, hvor jeg har kommentert hva du kunne finne på å si i en slik situasjon. Eller hva du hadde gjort. Tror jeg er en av de som har et stort behov for å prate om deg egentlig. Jeg og tante har vel det største behovet.

Det går stort sett greit med oss. Det er 6 uker til termin, og jeg gleder meg til å vise deg oldebarnet ditt. Om enn på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt. Det blir en liten gutt forresten. Men det vet du kanskje allerede. Det føles godt å vite at det blir en gutt. Selv om ei jente også hadde vært velkommen. Men siden det blir en gutt, så føles det litt som du kommer tilbake i han. Og terminen er satt til 13.oktober, men jeg har en magefølelse på at han blir født 11.oktober. Da er det nøyaktig 6 måneder siden du døde. Så om du har noe med det å gjøre kanskje? Navnet er også klart, men skriver det ikke her ennå da ingen vet om det. Hvis du er der oppe og passer på oss vet du det nok allerede.

For noen uker siden skulle Frank klippe plen hos dere. I pøsregn endte det opp med. Mamma skulle finne håndkle og en t-skjorte etter deg til ham. Og for første gang siden du døde, så var jeg inne på soverommet til deg og bestemor. Var bare rett innenfor døra, og orket ikke gå lenger inn. Det føltes ikke bra i det hele tatt. Det var bare redd opp på siden til bestemor, og siden din var helt tom. Er ikke der jeg kommer til å oppholde meg mest. Er veldig spent på hvem som sover der til jul. For ingen vil egentlig være der inne.

Bestemor savner deg veldig tror jeg. Men det er mange som tar vare på henne. Men det visste du vel når du dro. Hun fortalte meg at hun kan sitte i stolen sin, duppe av litt, og når hun kvikner til kikker hun bort på stolen din for å se om du også dupper av litt. Og der er det ingen.

Patrick har virkelig blitt voksen på disse månedene. Han er hos bestemor så ofte han kan. Hjelper til med det han kan, og siden han er eldst av gutta i familien så føler han seg nok som familiens overhode. Er stolt av å kalle ham broren min.

Lillegutt i magen har det fint forresten. Han kommer nok ikke til Ã¥ mangle noe nÃ¥r han kommer til. Bortsett fra deg da. Du som alltid var verdens beste bestefar, og som ville ha blitt verdens beste oldefar. Men, jeg har bestemt meg for en ting… Du vet den ringen jeg fikk av deg til konfirmasjonen min av deg? Den henger nÃ¥ i ei lenke slik at jeg kan henge den rundt halsen. Den kommer lillegutt til Ã¥ fÃ¥ en gang. Selv om ikke vil ha noe minne om deg, vil jeg at han skal fÃ¥ noe etter oldefaren sin som forsvant sÃ¥ altfor tidlig.

Jeg kommer innom deg i morgen jeg, og da får du se den nye bilen vår! Tar med litt blomster til deg også jeg. Glad i deg, bestefar!

I dag har tante bursdag. Og ingen av oss kan fatte at du ikke er her for å feire den.

Du husker familiebildet vi tok i konfirmasjonen til Fredrik? Det henger i stua her, og igår tok jeg det ned og satte inn dødsannonsen din ved siden av deg. Og på peisen står det et lys som brenner for deg så lenge jeg er våken.

Jeg sliter med å få sove skikkelig om natta. Jeg får ikke sove alene. Tenker bare på deg. Gruer meg til begravelsen din som er på tirsdag. Vet ikke om jeg kommer meg gjennom den. I tillegg gruer jeg meg til bursdagen min. Jeg gikk gjennom hvor mange som kommer igår kveld, og teller fortsatt med deg.

Jeg har tenkt mye på knøttet de siste dagene, og jeg må selvfølgelig snakke med Frank om det, men jeg vurderer om vi skal kalle opp knøttet etter deg. Har tenkt litt på Henrik hvis det blir gutt og Henriette hvis det blir jente. Hva syns du?

Jeg lurer på om jeg skal prøve å ringe til bestemor, men vet ikke om jeg orker det. Men samtidig så har jeg et behov for å snakke med noen om noe. Vet ikke hva, men det å være alene her nå er tøft. Selv om det er godt å være alene hjemme og la følelser og tanker fare.

Du lurer sikkert på hvorfor jeg skriver disse brevene til deg. Jeg fikk et tips på Frustrerte fruer her om dagen. Det å skrive brev til den man har mistet er som terapi. Man får ut følelsene sine på en måte. Og selv om tårene triller mens jeg skriver, så føles det også godt å dele dette med deg. Hvordan skal du ellers få vite hva som skjer her hos oss?

Er ufattelig glad i deg, bestefar. Og vi savner deg alle sammen! Hvil i fred!

Kjære bestefar.
Du har vært borte i snart 2 døgn. Fortsatt virker alt som en veldig vond drøm. Ønsker og håper at du skal komme inn døra, sette deg i godstolen din og se på fotball på TV. Men det kommer du aldri mer til å gjøre.
Vi savner deg alle sammen, og alt er tomt uten deg.

Vi var i kapellet i dag for å se på deg. Bestemor er ufattelig tøff til tross for sorgen hun bærer på. Jeg er nok den som har klappet sammen helt. Jeg savner deg helt ufattelig masse, og kan ikke helt skjønne at jeg aldri skal se deg igjen. Det å se deg ligge i kista med dine flotte FN-veteranklær var sterkt. Men jeg angrer ikke. Det så ut som du sov veldig godt med et smil om munnen. Vi ventet bare på at du skulle våkne opp og si at alt var bra. Men det gjorde du ikke. Jeg slet med å gå derfra. Jeg visste at når jeg gikk ut den døra så skulle jeg aldri mer få se deg igjen. Det var tungt å vite.

Bestemor dekket på til deg til middagen igår da. Og ingen ville egentlig sitte på din plass. Det var jeg som endte opp der, med tungt hjerte.

Bestemor er ikke alene. Mamma har vært der siden du døde på mandag kveld. Og i dag kom Håkon på tidlig påskeferie. Han skal passe på henne og Sofus.

Jeg håper du har det godt der du er nå, og vit at vi savner deg ufattelig mye alle sammen. Jeg syns det er utrolig urettferdig at du måtte dra fra oss nå. Vi visste alle at den dagen kom en gang, men vi syns alle det skjedde altfor tidlig. Den telefonen fra mamma om at du var død er sålangt den verste telefonen jeg har fått noengang.

Jeg skal holde deg oppdatert med hva som skjer med knøttet fremover. Jeg håper det blir en liten gutt som ligner på deg, bestefar! Så skal vi ta godt vare på bestemor for deg.

Kjempeglad i deg, bestefar. Og savner deg ufattelig mye! Takk for alt du var for oss alle sammen! Takk for at du alltid stilte opp for oss! Klem fra knøttet, Ida og Frank.