Category: Blogg
Lik bloggen på Facebook!
| 23/01/2012 | Posted by Ida Veronica under Blogg |
Da har visst bloggen fått seg egen Facebook-side også! Dæven dure! Slet litt med å få det til, men klarte det til slutt. Sendte til og med mail til Line for å få hjelp. Men jeg klarte det visst selv jeg! 
Så da er det bare å like på FB da!
Oppsummering av året som har gått
| 30/12/2011 | Posted by Ida Veronica under Blogg |
Ja, da har nok ett går blitt borte. I morgen kveld kan vi feire inngangen av år 2012! Og fremtiden her ser lys og fin ut.
I 2011 har det skjedd utrolig mye. Både positive og negative ting. Livet mitt har blitt helt forandret for å si det mildt. Her kommer da en liten oppsummering av hvordan året har vært.
Januar:
Kunne i januar fortelle dere at vi offisielt skulle prøve på en liten baby. Lite ante vi da om hva som ventet oss fremover. Jeg tok første kur med Pergotime i begynnelsen av januar. Omtrent samtidig om jeg nok en gang prøvde meg på vektnedgangen.
Jeg var også på SPA denne måneden, fikk jo gavekort av min kjære til jul Og dagen etter var vi i 40-årslag til min svigerinne. Og jeg tør å påstå at det var den helga lillemann ble unnfanget også 
Dette var også måneden som bestefar fikk strålebehandling for kreften.
Februar:
Startet denne mÃ¥neden med Ã¥ være VELDIG flink til Ã¥ trene! Ufattelig flink var jeg! I tillegg begynte jeg Ã¥ kjenne endringer pÃ¥ kroppen. Og skjønte ikke helt hva dette var for noe. Bloggingen ble mer “nøytral” og jeg visste ikke helt hva jeg skulle skrive en stund. Før jeg endelig kunne fortelle at jeg var GRAVID! Jeg testet positivt 7.februar, og oppdaterte et innlegg en GOD stund før jeg endelig fortalte det til dere. Ble ogsÃ¥ sykemeldt fra jobben en stund.
Mars:
Vi fikk se vårt lille knøtt på ultralyd for første gang. Eller, jeg fikk se. Samboeren ville ikke være med inn da.
Ble omplassert på jobben, for legen ville ikke ha meg ute i togene. Og savnet etter togene mine var ganske stort, men ønsket om å beholde knøttet var større!
Bestemor og bestefar fikk også vite at de skulle bli oldeforeldre, og et øyeblikket glemmer jeg aldri <3
April:
Ja, denne måneden var vel den verste i løpet av hele året vil jeg tro. Startet med å feire bursdagen til broren min og tanta vår. Bare noen dager senere døde min kjære bestefar. Det er noe av det verste jeg har vært med på. Ble sykemeldt pga. det, og hadde noen dager hos mamma. Aner ikke hvor mange tårer jeg felte, men det var nok noen liter. Jeg syns fortsatt det er vanskelig at han ikke er her. At han ikke får oppleve lillegutt. Men er fryktelig glad for at han fikk vite om han da.
Mai:
Jeg hadde bursdag, og nærmer meg med stormskritt 30 år gammel!
Vi var plutselig halvveis i svangerskapet også, og jeg endte opp med sykemelding på slutten av måneden.
Juni:
Jeg og lillemann ble satt på aktiv sykemelding ut måneden av legen, og fikk tilrettelagt det på jobben. Bekkenet ble verre og verre, og jeg kokte bokstavelig talt opp i varmen. Men fikk da unnagjort litt babyshopping likevel.
Juli:
Og der var jeg sykemeldt ut svangerskapet ja. Så for meg en laaang sommer på dette tidspunktet, men når jeg ser tilbake gikk den ganske fort. Jeg kokte stort sett opp da, men overlevde det også. Vi fikk se vår nydelig lille baby på 3D-ultralyd, og fikk vite at babyen var en GUTT.
Samtidig som vi var lykkelige over den lille babyen i magen, så var også hele Norge i sorg over terroren 22.juli. Det er en dag ingen kommer til å glemme.
August:
Det skjedde vel ikke så mye i august. Ikke annet enn jeg begynte å vente på at lillegutt skulle komme, OG at jeg telte ned til permisjonsstart i september.
September:
Om jeg ikke hadde vann i kroppen fra før, hadde jeg det nå hvertfall.
Og rakk en siste legetime også før pjokken fant det for godt å komme ut.
Oktober:
Måneden da livet mitt ble forandret, og det var først nå jeg forsto hva lykke er <3
5.oktober kl. 09.51 kom vår lille prins til verden. Og plutselig var jeg mamma! Fødselshistorien kan dere lese her.
November:
Jeg hadde noen hektiske dager denne måneden, da jeg hadde noen dager kjøretimer før oppkjøring 29.november. Hvor jeg da besto, og fikk førerkortet!
Herman vokste og ble større for hver dag.
Desember:
Så var det brått desember, og jeg syns liksom adventstida kom så fort. Følte at høsten bare forsvant for meg liksom.
Jeg var ganske flink med kostholdet i starten av måneden, men så falt jeg liksom av lasset.
Og plutselig var det jul da.
I morgen er det da nyttårsaften, og vi starter ett nytt år. Dette året som har vært har jeg vært så heldig å få bli mamma til lille Herman. Som jeg elsker over alt på jord. Men, mistet også min kjære bestefar. Så på mange måter var dette året det beste året jeg har vært gjennom, men også ett av de verste årene. En ting veier opp for noe annet liksom.
ØNSKER DERE ALLE ETT RIKTIG GODT NYTT ÅR, OG ÅR 2012 BLIR NOK LIKE BRA (OM IKKE BEDRE) ENN ÅR 2011!
Ida tester: Clinique 3-trinns hudpleiesystem
| 14/12/2011 | Posted by Ida Veronica under Ida tester |
Jeg var innom Kicks på Jessheim i helga, for å egentlig bare kjøpe en concealer. Gikk derfra med en dagkrem og 3-trinns hudpleiesystem fra Clinique i tillegg. Den kan du få kjøpt for alle typer hud, det er bare snakk om hvilken Clarifying Lotion du velger. Jeg kjøpte nr. 3, da den skal passe til min tørre og sensitive hud.
Nå har jeg brukt dette siden lørdag morgen. Bruker det to ganger om dagen, morgen og kveld. Og så langt er jeg fornøyd. Til og med gubben har prøvd!
Har lest flere erfaringer om dette produktet, og mange som ikke er fornøyde ser det ut som. Men JEG er fornøyd så langt i det minste Neste steg er å finne en god foundation!
Passordbeskyttede innlegg
| 09/09/2011 | Posted by Ida Veronica under Blogg |
Det kan være fremover at noen innlegg vil bli passordbeskyttet. Ønsker du tilgang til de innleggene, så ta kontakt med meg via kontaktskjemaet.
Årsaken til at jeg velger å bruke passordbeskyttelse på enkelte innlegg er at det er enkelte ting jeg ikke vil at alle skal lese. Hvorfor skrive det her da, lurer du kanskje på? Vel, dette er min lille ventil på en måte. Skrive det ned hjelper for meg
Kjære bestefar
| 02/09/2011 | Posted by Ida Veronica under Kjære bestefar |
Kjære, kjære bestefar. Altfor lenge siden sist jeg skrev til deg nå.
Jeg savner deg fortsatt masse. Tenker ofte på deg. Så og si hver eneste dag. Syns fortsatt det er merkelig og rart at du ikke er her lenger. Drømte her en natt at vi var på middag hos bestemor, og plutselig sto du også der. I den drømmen var det ufattelig godt å klemme deg igjen. Selv om jeg også i drømmen visste at dette ikke var virkelig.
Jeg skulle gjort hva som helst for å få deg tilbake. Dessverre er ikke det mulig. Men selv om du ikke er her lenger, så føler jeg likevel at du er her hos meg. Det er så mye som har skjedd i sommer, sånne småting, hvor jeg har kommentert hva du kunne finne på å si i en slik situasjon. Eller hva du hadde gjort. Tror jeg er en av de som har et stort behov for å prate om deg egentlig. Jeg og tante har vel det største behovet.
Det går stort sett greit med oss. Det er 6 uker til termin, og jeg gleder meg til å vise deg oldebarnet ditt. Om enn på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt. Det blir en liten gutt forresten. Men det vet du kanskje allerede. Det føles godt å vite at det blir en gutt. Selv om ei jente også hadde vært velkommen. Men siden det blir en gutt, så føles det litt som du kommer tilbake i han. Og terminen er satt til 13.oktober, men jeg har en magefølelse på at han blir født 11.oktober. Da er det nøyaktig 6 måneder siden du døde. Så om du har noe med det å gjøre kanskje? Navnet er også klart, men skriver det ikke her ennå da ingen vet om det. Hvis du er der oppe og passer på oss vet du det nok allerede.
For noen uker siden skulle Frank klippe plen hos dere. I pøsregn endte det opp med. Mamma skulle finne håndkle og en t-skjorte etter deg til ham. Og for første gang siden du døde, så var jeg inne på soverommet til deg og bestemor. Var bare rett innenfor døra, og orket ikke gå lenger inn. Det føltes ikke bra i det hele tatt. Det var bare redd opp på siden til bestemor, og siden din var helt tom. Er ikke der jeg kommer til å oppholde meg mest. Er veldig spent på hvem som sover der til jul. For ingen vil egentlig være der inne.
Bestemor savner deg veldig tror jeg. Men det er mange som tar vare på henne. Men det visste du vel når du dro. Hun fortalte meg at hun kan sitte i stolen sin, duppe av litt, og når hun kvikner til kikker hun bort på stolen din for å se om du også dupper av litt. Og der er det ingen.
Patrick har virkelig blitt voksen på disse månedene. Han er hos bestemor så ofte han kan. Hjelper til med det han kan, og siden han er eldst av gutta i familien så føler han seg nok som familiens overhode. Er stolt av å kalle ham broren min.
Lillegutt i magen har det fint forresten. Han kommer nok ikke til Ã¥ mangle noe nÃ¥r han kommer til. Bortsett fra deg da. Du som alltid var verdens beste bestefar, og som ville ha blitt verdens beste oldefar. Men, jeg har bestemt meg for en ting… Du vet den ringen jeg fikk av deg til konfirmasjonen min av deg? Den henger nÃ¥ i ei lenke slik at jeg kan henge den rundt halsen. Den kommer lillegutt til Ã¥ fÃ¥ en gang. Selv om ikke vil ha noe minne om deg, vil jeg at han skal fÃ¥ noe etter oldefaren sin som forsvant sÃ¥ altfor tidlig.
Jeg kommer innom deg i morgen jeg, og da får du se den nye bilen vår! Tar med litt blomster til deg også jeg. Glad i deg, bestefar!
